(Bjørn Eidsvåg/Bjørn Eidsvåg)
Her e gråt og her e klage
her e bitterhet og nød
Her e sjukdom, her e plage
her e auer fylt av død
Her e folk med depresjonar
her e folk så djupt fortvila
dei e uten illusjonar,
og kan'kje lenger smila
Og me flyr rundt og grine med
og prøve' å få opp motet
me snakke om håp og fred
og trur på orden i alt rotet
Me seie: Gud e glad i oss
forstår ikkje at me tør det
Me seie: Midt i sorgen møte han oss
forstår de'kje sjøl, men me gjør det
Refreng:
Eg lure på om det e klovnar me e
te allmenn lått og løye
Men får me sjå et lysglimt av og te
så får de'kje vær så nøye
Meiningsløyså e bunnlaus
alt e så absurd
Håpet synes grunnlaust
gleda blir sjeldan spurd
For smil og varme tankar
blir tatt av ein kjølig bris
og et angstfylt hjerta så bankar
fryse så lett te is
Men me gir oss ikkje uansett
me prøve å få opp motet
sjøl om angsten gjør oss kald og svett
trur me på orden i rotet
Me seie: Gud e glad i oss
forstår ikkje at me tør det
Me seie: Midt i angsten møte han oss
forstår de'kje sjøl, men me gjør det
(Refreng)
Eg lure på ...
Og får me sjå eit ishjerta så smelte
eller hørra ein statue le
Eller får me sjå eit forsvarsverk så velte
og eit levande menneske bak det
Eller får me kjenna varmen strømma på
i eit rom der det før va kaldt så is
eller sjå ein nerslått reisa seg og stå
så rak og stolt på kongevis
Ja, då e det det samma om det e klovnar me e
te almenn lått og løye
når me får sjå mirakler som det
då får det'kje vær så nøye
