Det var det herrens året nittensekstifem
Det var så bratt at det var vondt å spise speilegg
Og juleposten den kom aldri frem
Før nyttårsaften nittensekstifem
Det var det året det var så bratt
Da var det spiseplikt på Briskebytrikken
Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt
Og spiste fårikål og snubla mens jeg datt
Japp, spiste fårikål og snubla mens jeg datt
(Snakkes:)
Her var det mørkt, sa den blinde merra
Og stanga øyet i lysbryter'n
Ja, du hører vel det du som er stum, sa mannen
og spøtta merra i bakøret
Mens Sinsentrikken sto på Østbanen og mumla gåsegg
For det er kalder' om vinter'n enn på øra
De'er sikkert noe alle vet fra før'a
Men hakkespett er no' man ikke dør'a
Og det er lengere te' London enn med fly
Det var det året det var så bratt
Da var det spiseplikt på Briskebytrikken
Jeg hoppa rundt og sto mens jeg satt
Og spiste fårikål og snubla mens jeg datt
Japp, spiste fårikål og snubla mens jeg datt
Av alle vinder jeg har seilt i
Er motvind den verste å seile med
Og av alle køer jeg har stått i, er polkø
Det var det året det var så bratt, så bratt
Da var det spiseplikt på Briskebytrikken
Jeg sto der og snubla mens jeg satt
Og spiste fårikål mens bestemor mi drakk
av vinen som jeg hadde kjøpt på polet
Det var godt å være ungkar den gangen
Da Da var det verre enn den gang folk hadde hår i tida
Da gikk dem med votter både sommer og vinter
Gikk med Sommer både votter og vinter
Votter både gitar og piano
